Wednesday, June 28, 2006

Nå: et langt mer aktuelt tema en Platon og gjengen...


nammen
Originally uploaded by Cecilie&Helena.
  • 10% av landets befolkning blir mobbet
  • Mobbing er et overgrep mot ens verdi som menneske!
  • Til enhver tid er det 40 % av de som blir mobbet, som den siste tiden har tenkt på selvmord


Mobbing. Det finnes overalt, og det er ikke mye vi kan gjøre for å utslette det, jeg skal våge meg til å si INGENTING. Og jeg vet det er andre enn meg der ute som blir forbannet av den maktesløsheten du føler når noen sier til deg

"Jeg blir faktisk mobbet på skolen"
"hvorfor blir DU mobbet på skolen" spør du.
Svaret kommer med et fnys "fordi jeg er feit..."
"Du er IKKE feit!!! Du er ikke feit!!!"
"joda..."

Uansett hvor du går vil det alltid være noen som blir mobbet, hakket på eller behandlet dårlig, og uansett hvor du går vil du finne at alle de som faltisk prøver å gjøre noe med det ikke egentlig kommer noen veg, sånn i det store og hele.
Det er derfor man må begynne i det lille, man må begynne me oss selv, med vennene våre eller med de vi vet om som mobber. Man må begynne å ta små biter av den store kransekaken. Kjenner man en som blir mobbet kan vi ikke sette oss som mål å få all mobbingen vekk med en gang! Som man sier "Rome wasn't built in a day"

Før du leser videre la meg bare understreke at jeg ikke egentlig har peiling påhvordan man skal bekjenmpe mobbing, og jeg sier ikke at denne metoden er idiotsikker, det er bare min oppfatning og idé...

Det man skal begynne med er å løfte den personen som blir mobbet opp, og hele tiden si oppmuntrende ord, få personen til å innse hvor fantastisk han eller hun er. Men man må mene disse ordene. Man kan ikke si "åh, du er så pen'' med det samme tonefallet man sier "Jeg må støvsuge huset" med. Dessuten må man begrunne tingene man sier, jeg synes selv at de beste komplimentene man får er de man aldri tenker på selv.

Det beste komplimentet jeg noen gang har fått var da Cecilie sa at "Helena, du smiler omtenksomt" *rødmerødme* Det er et kompliment jeg aldri noen sinne hadde tenkt på selv, og det viser at Cecilie kjenner meg ut og inn og at hun legger merke til slike små detaljer, det gir rett og slett en følelse av å være elsket av noen (jada, klisjé, jeg vet). Så begynn og si høyt de pene tingene dere tenker om hverandre.

Samtidig med dette må du få vennen din, eller om det faktisk er deg selv, som blir mobbet til å innse at, "hei, jeg er meg, det er slik jeg er, jeg er et liv, jeg ble skapt for en grunn og jeg er VERDT å bli elsket" for det er du! Du er så ufattelig mye mer verdt en det du kanskje tror selv!
Og tenk det at alle som mobber mobber fordi de føler seg drit, og de trenger å skyve noen ned i søla for å føle at de er verdt noe! Prøv å vend hatet og bitterheten mot den/de som mobber om til medfølelse eller noe. Tenk at de mobber fordi de faktisk ikke hvet bedre, egentlig så er de bare ignorante! Hat og bitterhet fører ingensteder.

DU STREKKER TIL, UANSETT!!! JEG VET DU GJØR DET, JEG BARE VET DET!!

Mange ganger er alt den mobbede vil ha en venn. Den som blir mobber sier kanskje "Jeg vil ikke ha hjelp, jeg får nok av det hos andre, jeg vil ikke ha medlidenhet. Jeg vil ha en venn"

Venner hjelper, selv når de ikke vet det selv

Et lengre innlegg om Metaphysics, a branch of philosophy dealing with the ultimate nature of reality.

Hva er ekte, hva er ikke? Hva finnes hva er illusjon? Hva er sannheten og hva er intet
annet en falske fakta basert på utviklingen av menneskers overtro og antakelser over mange hundre år som har blitt til en del av vår idé av sannhet? Platon, en mann som ble født i år 427 f.kr, en såkalt filosof. Han var elev av Sokrates og grunnlegger av både datidens og nåtidens akademi. Han var 29 år gammel da hans mester og den eldste mannen i Roma, måtte tømme giftbegeret.
Hvis jeg skal beskrive Platon for deg slik jeg forestiller meg ham så må jeg si at han nok var en mann med massevis av søvnproblemer grunnet overdreven grubling om de store spørsmål i livet. Vi har nok alle ligget våkne mang en natt og fundert over spørsmål som "Er jeg virkelig" og "hva om alt dette bare er en liten brøkdel av en annen verden, hva om vi er som små fisk i en kjempes akvarium". Vel, Platon hadde de samme spørsmålene. Og det han etter hvert slo seg til ro med var "Det finnes 2 verdener: Den ene, sanseverden og den andre, idéverdenen. Sanseverdenen er den som er minst pålitelig, det er den som, ja, som vi sanser. Vi kan se katten Peder, vi vet at katten Peder er der fordi vi kan kjenne at den stryker seg mellom beina dine, føle den varme myke pelsen, høre purringen dens og lukte den rene pelsen (den femte sansen er smak, men jeg klarte ikke finne ut hvordan man kunne smake katt på en ikke grotesk måte..) men Peder vil ikke være der for evig. Og hva er det som bestemmer ”the term” KATT? Dette vil du, forhåpentligvis få svar på litt senere, men først…
I Jostein Gaarders ”Sofies Verden” forklares den langt mer innviklede Idéverdenen på en lett måte. Det starter med at Gaarder spør Sofie; ”Hvordan kan det ha seg at en baker kan lage 50 like pepperkakemenn?” og ”Har alle den samme fornuften, både menn og kvinner?”
Når jeg sier ”Katten min, Peder” Vil dere alle nesten helt bombesikkert få se et bilde av katten min i deres egne hoder. Noen forestiller seg katten min med oransje striper, noen ser en tykk svart katt mens andre ser en liten spjæl tynn katt. Kanskje har noen sett katten min da den var kattunge og får derfor det bilde i hodet sitt, men katten min har jo vokst seg stor siden det, og ser derfor ikkje lenger slik ut.
Men, på en måte er alle like fordet. Alle ser en katt, en katt med 4 bein, lang hale og værhår. Alle har den samme ”formen” katt. For fornuften vår sier at en katt har fire bein, værhår og en lang hale, og fornuften er lik for alle. ”Fornuft er det motsatte av synsing og sansing”.
Sansene hører til sanseverdenen – som er omtrentlig eller ufullkommen. Ingenting er, alt bare oppstår og forgår. Fornuften hører til idéverdenen, fornuften er evig og universiell fordi den uttaler seg om evige og universielle forhold, en katt vil ha fire bein, værehår og lang hale i all evighet, men sansene våre er upålitelige fordi de uttaler seg om ting som stadig er i forandring, Katten min vil ikke være liten kattunge for evig. Som Gaarder så fint sa det i boken sin:

”Om det vi sanser kan vi bare ha usikre
oppfatninger. Men om det vi innser med
fornuften, kan vi oppnå sikker viten.
Vinkelsummen i en trekant er 180˚i all
evighet. Slik vil også ideen hest ha 4 ben
å stå på selv om alle hestene i sanseverd ble halte”

Vi kan peke på ”en katt”, men ikke på ”katt” generelt, (generelt er nøkkelordet her folks!). Og det er her Platon kommer med forslag om Idéverdenen. Bakeren klarer lage 50 like pepperkakemenn selvsagt fordi han har brukt den samme formen på alle. Men, hvis du ser nøye på pepperkakemennene vil du se at ingen av de 50 er helt like. Noen mangler kanskje litt av en arm, noen har fått bulker i seg og noen er tykkere en andre, men, allikevel, alle har samme form, når vi har sett alle disse 50 pepperkakemennene kan vi lage oss et bilde på hvordan denne formen ser ut, og vi kommer frem til at denne formen selvsagt må være atskillig mer perfekt en disse gyselige kopiene, fordi den har alle detaljene på plass.
Platon mener at alt her i sanseverdenen er som pepperkakemennene, fordi vi er i evig forandring (en filosof er på evig jakt etter det evige og uforanderlige) Vi blir født som barn, blir voksne, gamle og dør. Men selv om vi hele tiden forandres og hele tiden går mot det mer skrøpelige er vi fremdeles menneske - og ideen menneske er evig og uforanderlig - men vi er som de skrøpelige kopiene til den evige og uforanderlige pepperkakeformen.
Platon konkluderte da med å si at i Idéverdenen holder alle formene til. Formen menneske som er atskillig mer perfekt enn oss, formen hest som er atskillig mer perfekt enn sansehesten, formen katt som er atskillig mer perfekt en Peder. Vi er som skygger av formene. For å bedre forklare dette hadde Platon noen han kalte hulelignelsen.

Forestill deg noen mennesker som sitter i en hule, de har sittet slik med ansiktet vendt mot huleveggen hele livet, og de er lenket på hender og føtter så de har aldri klart å snudd seg. Bak dem er det en stor murvegg, og bak denne murveggen går det en masse mennesker, bak denne veggen igjen er det et skult bål som gjør at menneskenes skygger dannes på huleveggen. Disse skyggene er de eneste hulemenneskene kan se, og de tror derfor at det er dette som er sannheten. Men en dag klarer et av hulemenneskene å bryte seg løs fra lenkene og han rømmer ut av grotten. Når han har kommet seg ut blir han først blendet av det strålende lyset fra solen men når øynene hans har blitt vandt med lyset ser han de klare konturene til menneskene han kun så skyggene til nede i grotten. Nå ser han farger, klarer former, 3D og detaljer. Han blir overlykkelig over dette nye han har oppdaget og innser at man ikke kan stole på noe av det man ser, for selv om det er det man har sett fra barnsben av og det er det de voksne lærer oss kan det godt være at det ikke er edt som er sannheten. Han innser at man må stiller seg utenforstående og ha et åpent sinn og kontemplere alle muligheter, uavhengig av hvor bisarre og usannsynlige de måtte være. Så kommer han på de stakkars folkene som fremdeles sitter lenket nede i grotten og som tror at de makabre skyggene er det eneste som finnes. Han bestemmer seg for å gå tilbake til grotten for å opplyse de andre om det han har sett. Han vender nesen hjemover og tenker på hvordan han skal lande denne utrolige nyheten han har. Han kommer frem til grotten sin og samler alle som bor der i en stor sirkel rundt seg selv og begynner å fortelle om farger, detaljer, klær, sol, trær og alt det andre han har sett. De andre huleboerne blir sinte på ham fordi han ”forteller løgner”. Skal han liksom bare få komme her og sier at alt de har lært, og det de kan SE med sine egne øyne ikke er sant? De blir så sinte på ham når han ikke vil gi seg at det ender opp med at de slår ham i hjel.


Så, la meg presisere igjen: Idéverdenen er en verden ingen her i sanseverdenen kan se. Vi er alle skygger av formene der oppe hvor alt er perfekt og konturene, detaljene, fargene og lyset er enormt mange ganger skarpere og klarere enn det de er her nede. Kanskje et annet ord for idéverdenen rett og slett er paradis?

Monday, June 26, 2006

Blessed Are The Forgetful...


Til alle mine fellow glemskne. Et par sitat too speak our cause:

"How happy is the blameless Vestal's lot!
The world forgetting, by the world forgot.
Eternal sunshine of the spotless mind!
Each pray'r accepted, and each wish resign'd."
~Aleksander Pope~

"Blessed are the forgetful,
for they get the bettereven of their blunders."
~Friedrich Nietzsche~


(Eternal sunshine of the spotles mind... denne filmen annbefales)

Thursday, June 22, 2006

Alle sammen, trekk et hjertens sukk...
Karin rakk ikke flyet som skulle gå fra Paris til Oslo, så hun kommer ikke hjem før i natt.
Men fortvil ikke, det blir utsatt, ikke avlyst... vi tar det one of these days...

for dere som ikke har fått det me seg: det skal være welcome home selskap hos Karin Raunholm i dag som etter 1 år i USA endelig har bestemt seg for å komme hjem igjen. Karin bor i Tyttebærholen 3B, hvis ikke dette sier dere noe kan Sarons folket som vet hvor Anders Serigstad bor tenke bort dit, men på andre siden av veien i et rødt hus med et stort bjørketre og en hvit lekehytte i hagen. For dere som ikke vet hvor hverken Anders eller Karin bor kan dere gå til Nyland barnehage og fortsette oppover veien der til dere kommer tilet skilt hvor det stå Tyttebærholen på åg sving inn der (skiltet står på venstre side av veien). For de av dere som fremdeles er helt lost; finn Kiwi på bryne, sving inn mot Kiwi, ta andre sving til venstre og følg instruksene over. Hvis det enda er noen som ikke hvet hvor i lei vi er... vell... Gud velsigna dåkke, må dåkke bli visare me årå, å der komme nogen å hente dåkke på midtpunktet klokkå 1900 i kveld, itte konserten...
Me ser

Sunday, June 18, 2006

arrrrg

Noe av det mest irriterende som finnes i hele verden er pausene TvNorge har mellom filmene. De slutter filmen MIDT i for å "ta en liten pause til aktualet og været"!! Jeg er ikke en av de som bruker "nerde språket" men WTF!?!?!?! (pardon my french...) Alså, fyyyy søren så irriterende, det er en stor mulighet for at jeg er liiiitt gretten akkuratt nå og at klokken er vell over-due leggetid for småjenter OG at det siste jeg spiste var massemasse ting med sukker i, men jeg er veldi jesjbløhr på TV mr.frikkin-ta-pause-midt-i-filmen-akkuratt-når-de-ska-bli-kjæresta Norge!!!
Eg seie det igjen WTF?!?!?

Friday, June 09, 2006

Noen kloke ord...

"Han kom for å betale en gjeld han ikke skylte, fordi vi skylte en gjeld vi ikke kunne betale"


"Ta ikke selvmord! Du kommer ikke levende fra det allikevel"

åhr, bu eg vart ferska... ja ja, for dei som ikkje vett dette kom desse kloge orå frå bloggen te Steinar....
ehe heh nudge nudge øhr... ånai :S
http://steinarseverson.blogspot.com/

Æ du forresetn han Steinar i Rettslære klasssen? Eller en aen?

Wednesday, June 07, 2006

Kanskje det kanskje

For a sei det på godt norsk; this is a strange feeling...
Alt er liksom som speilvendt og litt oppned på en måte liksom, det er
uvanlig for meg som en dreven (?) blogger som er vandt med at alt er
på sin vandte plass å plutselig se at "heisann, her var det noe merkelig.
Plutselig er den der nede og wopsi hvor ble det av den, hehe shit... ojsannojsann
dette skal jeg nok bli vandt med."

Kanskje synes du jeg overdriver, kanskje gjør jeg det også, eller kanskje er alt dette bare
en illusjon, kanskje ligger jeg i koma på sykehuset fordi jeg ble påkjørt av en trailer eller noe på vei hjem fra jobb i går, og nå ligger jeg der i sykesengen i koma og drømmer at livet mitt forstetter sånn helt vanlig. Kanskje til og med så har jeg ligget i koma de siste 5 årene uten å vite set selv. Hvordan kan jeg vite at noe er virkelig kun fordi jeg kan se det eller kjenne det. Alt dette er jo egentli bare et speilbilde av himmelen (eller hva det var Kent sa på alpha turen...?)

En pipe er ikke en pipe,
en pipe er noe som ligner en pipe,
en pipe er ikke engang en pipe når du røyker den...
Men når blir en pipe en pipe da?

En blomst er ikke en blomst
bare fordi det ligner en blomst
Hva gjør en blomst til en blomst?

Det eneste jeg kan vite er ekte er noen følelser, noen, ikke alle.
For eksempel, glede er ekte. Det er noe som ikke bare føles av meg men av alle rundt meg også, hvis foreksempel noen forteller en god vits ler alle av den, da er det en ekte følelse. Eller for eksempel hvis det er en skikkelig lykkelig dag - et bryllup, kanskje - er det ikke kun brudeparet som har glede i seg, det er alle gjestene ogs, fordi de er lykkelige for paret. Slike følelser er ekte. Følelser som ikke er ekte kan være sjalusi. Du tror du er sjalu på noen, men egentlig så ville du ikke tatt det fra dem hvis sjangsen bød seg. En følelse er ikke ekte før du deler den med andre.
Ojsann... der sklei eg litt ud i tankane mine, obsisann...
det er sko sei va at

hei, sjå, eg har skifta sånnderane udseende på bloggen :D

Tuesday, June 06, 2006

oyay, oyay!!!


Hallosann.
Eg ville bare sei at der ska vær grillfest/hageselskab sjå Karin den 22 juni klokkå 21:00 då karin kjem heim frå Uniten :D Dette e en typisk foreldre-kan-også-komma fest :D - eeeeh, det e en welcome home fest :D
Dette æ og - som dåkke kanskje vett - Karin sin 18-års gebursdag... bare sånn f.y.i liksom.
Spre ordet ;) Men hold det litt internt, sånn innenfor Rogalands Vide grense e greitt :D

Sunday, June 04, 2006

Ingentingsomhelstegentligt

Nå kjeder jeg meg... igjen. Det er dritt gørr å kjede seg, å ikke ha noe å finne på eller å ikke ha noen å bli med, eller å ikke egentlig gidde å bli med noen. Giddeløshet is like a drug, når du har startet klarer du ikke å slutte. Det finnes mange sofaer og stoler og sånt som støtter giddalaushet, de er sånn at når du setter deg ned i dem vippes liksom knærne litt oppover slik at du må bruke fler muskler på å reise deg, og så er de så myke og bløte og passer liksom så godt til "setemusklene" som det så fint heter. Også er de varme og gode. De betse stolene er slik at når du setter deg i dem kan du vippe opp et fotlen og bøye ryggen bakover slik at du ligger nesten så lang du er, det er deilig, men det ser ganske teit ut... De sofaene påkaffebaren er ikke egentlig så gode å sitte i, de er "chillesofaer", rygglenet bøyer seg langt bak sånn at du på en måte sitter i 60graders vinkel når du sitter med ryggen helt inntill, det gjør det vanskelig å kosentrere seg om ting... har du noen gang prøvt å drikke vann fra et glass i liggende stilling? Man skulle tro det gikk, men det gjør det faktisk ikke, ikke på andre forsøk heller.... Jaada, sofaer og stoler og andre merkelige buksveskter... Jhah... Nei, jeg får vel se til å gjøre noe... pianoet så jo ganske spennede ut...