Ære være kolumbus

... Klart det, Kolumbus er et fantastisk foretag som heeelt sikkert redder tusenvis av mennesker hvert år. Ingenting ville vært som før hadde "de grønne bussene" sluttet å gå. Køene på veiene, f.eks, ville vært uutholdelig lange, det ville nok tatt livet av mange mange små pinsvin og ekkorn som bor i skogene som ellers ville blitt om til parkeringsplasser og tenk bare på alle dem som ville lidd av hjerteinnfarkt om ikke de grønne bussene til Kolumbus hadde vært på veiene og stillt opp for oss stakkars fortausslitere. Norge ville lidd av EKTREM fattigdom fordi alle de 40 000 som ikke har bil ville vært tvunget til å annskaffe seg en.
Ærevære Kolumbus som tar slik hensyn til oss som har steder å være og avtaler å holde, men ikke bil å komme oss dit med. Ja, jeg oppfordrer alle dere, mine trofaste lesere om å løfte hendene, en gang for alle, i felles tilbedelse og opphøyelse av vår frelser, vår felles grønne 4-hjulte reddning som vi surely bare kunne gitt opp alt håp om å komme tidsnok til noe, hadde vi vært foruten. Kolumbus har ikke bare hjulpet oss med å bli flinke planleggere og lært oss å planlegge en time i forveien. Nei! Kolumbus har både tvunget oss alle 10 kg ned i vekt, og vist oss hva det vil si å ha melkesyre i nesa og blodsmak i ørene.

Jeg vil faktisk gå så langt som å si at alle mine medkollektivtransportbrukere er kvalifisert til 3000 meter maraton - vi er faktisk SÅ kvalifiserte at vi kunne sprunget løpet alene. Og om ikke dette var nok, så har altså dette gudesendte buss-selskapet sendt alles stressnivå opp i skyene og om det enda ikke har ført til hjerteinfarkt hos et eller annet stakkars menneske så har det SIKKERT OG VISST vært damn close hos meg X anntall ganger.

Sluttpoeng: Hva kollektivtransport har med hjerteinnfarkt å gjøre? Spør dere selv om det den dagen en buss faktisk kommer når den skal..

Takk for meg.

Tja da var det vel kanskje dags for en ny blogg? kanskje? Mon tro hva denne bloggen vil handle om... Hvem vet? ikkje jeg hvertfall. Ikke at jeg bekymrer meg, laaangt derifra, jeg besitter nemlig den fortreffelige egenskap til å fylle et tomt område med linje på linje av, noen ganger, intressant og vesentlig informasjon om livet mitt, tanker jeg gjør meg eller meninger jeg vil ytre. Andre ganger viser det seg da jeg leser gjennom det jeg har skrevet at det som står der er TOTALT uinntressant og helt utav sammenheng med noe som helst... Noen vil kanskje ikke kalle dette en verken praktisk eller god egenskap men det er da i det minste et godt tidsfordriv.

I dag har vært en god dag. Jeg har funnet nøklene mine! :) Det er en litt intressant historie faktisk. Det har seg nemlig slik at de har vært sporløst borte i en liten uke nå. Ja, jeg sier borte, ikke forsvunnet for jeg har nemlig hele tiden visst at de ikke har vært mistet. Det er nemlig en annen egenskap jeg besitter. Jeg kaller det min 6 sans og dèt, det skal jeg si deg at ofte kommer ganske godt med når du heter Helena og er meg. Jeg mister mine ting ofte. Bare spør Siv og Erling (mine kommende sviger-foreldre)... men tilbake til historien min. De har vært savnet i litt over en uke og i dag etter jobb spurte jeg en av mine gode kollegaer om hun hadde sett dem, hun sa nei, noe som jeg egentlig ventet, men det morsomme var at jeg var så sikkert på at de lå en plass i barnehagen at jeg spurte en gang til idet vi gikk ut døren om hu var sikker på at hun ikke hadde sett dem. Jeg sa "Er du sikker på at du ikke har sett dem? de har en diamant-H på seg, og er veldig pene, med sånn hjerte nøkkel på." Hun sa "jo! de har jeg faktisk sett, de henger på Askeladden". Askeladden er en avdeling på andre siden av der jeg jobber i bhg'en. så slik har det seg at nøklene mine kom til rette.

Også fant jeg en sjokkolade-nisse som hadde gjemt seg helt nederst i posthylla mi på jobb i dag.
ja, det var sannelig en liten lurendreier-nisse det der. Det var nok fra min forrige hemmelige venn. Den var pakket inn i julepapir og hadde "God Jul" lapp på seg. Typisk nissen å bli spist opp med en gang :)