Dikt jeg fikk fra Alice :)

Helena er ei jente som er kreativ og sta, dette er egenskaper jeg gjerne skulle ha! Hun skaper en verden på penn og papir og former det flotteste (det må jeg da si!) Ingen er så godhjerta som Helena min venn, og derfor gjør det meg trist, at vi skal skilles igjen! En liten juleferie skal jo bli bra, hadde Helena vært med hadde jeg blitt utrolig glad! Hun støtter meg på alt jeg sier og gjør, og av og til tror jeg hun blir litt ør! Av alt det rare, komplekse liv jeg forteller, og Helena sitter og ler su hun spreller.

Plasserst ved siden av Helena Rosland*, hun satt så fint og smilte flere gang. Vi var enige at matte ikke var faget og at **** sannelig var litt ut'a lage. Dette var slik det hendte en gang, ja visst, engang skal jeg lage en sang! Jeg blir så gla at flaksen var med, da jeg skulle ut i verden et sted.

Jeg kom meg til Kristiansad i sør, og møtte ei jente jeg følte jeg hadde kjent før. Hun va ikke singel, det skjønte jeg jo, med Kimmi som kjær'ste, ja ikke til å tro! Han er en koselig kar skal vi se, men litt hjelp til fyring i peisen må te. En ordentlig kosegutt, og en kreativ sjel, passer min Helena som en god andre del. Jeg håper det blir dere to som får
mange søte friske barn som sår
vår verden med god kreativitet og glede.
Det må da ikke være vanskelig å se det.
At dere sikkert er gift om noen år,
og lever liykkelig i gode kår!!!

* Rosland utales med trykk på and, sånn ; Roslaaaaand ^^

Venner

Da var enda en matte-eksamen overstått med håp om at alt gikk bra. Jeg tror, håper og ber om at jeg står og at jeg ikke må sitte i jula å lese på konte-eksamensstoff det ville blitt litt for kipt. Så er det bare en, den værste , eksamen igjen. Nemlig Ped(agogikk). Den er den ondeste, fæleste og mest verkende av alle eksamener jeg har hatt til nå, Med 4 bøker og 2 hefter på ett semester er den en klar værsting. Ikke en eksamen jeg ikke har sett frem til med glede. Men det er vel en kneik jeg må over for å nå målet mitt.

Nå savner jeg samtlige venner noe helt gruusomt! Broderen og Siss innkludert. Derfor dedikerer jeg denne bloggen til alle dere :) Har nemlig sittet å sett på bilder av dere på facebook og nesten felt en liten tåre :P Jeg savner humoren og latteren til Karin, Cecilie sitt smittende smil og gode gode samtale, Ragnhild sine kule historier og påfunn, Sigrund sine rare uttrykk og parodier og Solvor sine varme og gode klemmer -som aldri er skeive ^^. Det er jammen meg sant som de sier; at venner man har når man er ferdig med videregående er venner man kommer til å ha resten av livet. Uansett om man befinner seg på hver var side av Skagerakk (eller er det Kattegatt?), et par timer med tog eller fly eller om de rett og slett bor next door. Og så savner jeg jo Frank og Kimmen min litt også då :) Frank er en av verdens godeste personer, synes jeg, og tenker alltid på andre selv når han kanskje burde tenke mer på seg selv og på å bli frisk og hel igjen :) Men Frank er vel alltids en gang Frank, både på godt og vondt (selv om du nok må lete en stund for å finne noe vondt) og man kan ikke drive å forandre på vennene våre. Så alle som vet hvem Skartveiten er men ikke kjenner han, må forte seg å bli kompisen hans, for i han har man en venn for livet. Også er det jo Kimmen da. Han er jo superhelten min, nøff sedd.

Jeg er kjempe heldig, synes jeg. Jeg er kjempe stolt over vennene mine. Og det er en kjempefin følelse å ha. Da vet man at de vennene man har er gode venner. Gode, både som i nære og som i gode inni seg. Og det er alle mine venner! Og en skulle ikke tro det var mulig, men alle klarer å være gode på forskjellige måter. (det betyr at det hvertfall er 7 forskjellige typer god, og dèt er synes jeg er god nyhet! Og da synes jeg også at det er litt rart at det er krig i verden...)

Hmm, tror jeg skal oppsummere nå, før jeg blir for sentimental :P

Jeg er altså knusegla i dere allemann :) og jeg gleder meg til å se alle sammen til jul:) (Cecilie er en stor fis som må jobbe på nyttår!)