Venner

Da var enda en matte-eksamen overstått med håp om at alt gikk bra. Jeg tror, håper og ber om at jeg står og at jeg ikke må sitte i jula å lese på konte-eksamensstoff det ville blitt litt for kipt. Så er det bare en, den værste , eksamen igjen. Nemlig Ped(agogikk). Den er den ondeste, fæleste og mest verkende av alle eksamener jeg har hatt til nå, Med 4 bøker og 2 hefter på ett semester er den en klar værsting. Ikke en eksamen jeg ikke har sett frem til med glede. Men det er vel en kneik jeg må over for å nå målet mitt.

Nå savner jeg samtlige venner noe helt gruusomt! Broderen og Siss innkludert. Derfor dedikerer jeg denne bloggen til alle dere :) Har nemlig sittet å sett på bilder av dere på facebook og nesten felt en liten tåre :P Jeg savner humoren og latteren til Karin, Cecilie sitt smittende smil og gode gode samtale, Ragnhild sine kule historier og påfunn, Sigrund sine rare uttrykk og parodier og Solvor sine varme og gode klemmer -som aldri er skeive ^^. Det er jammen meg sant som de sier; at venner man har når man er ferdig med videregående er venner man kommer til å ha resten av livet. Uansett om man befinner seg på hver var side av Skagerakk (eller er det Kattegatt?), et par timer med tog eller fly eller om de rett og slett bor next door. Og så savner jeg jo Frank og Kimmen min litt også då :) Frank er en av verdens godeste personer, synes jeg, og tenker alltid på andre selv når han kanskje burde tenke mer på seg selv og på å bli frisk og hel igjen :) Men Frank er vel alltids en gang Frank, både på godt og vondt (selv om du nok må lete en stund for å finne noe vondt) og man kan ikke drive å forandre på vennene våre. Så alle som vet hvem Skartveiten er men ikke kjenner han, må forte seg å bli kompisen hans, for i han har man en venn for livet. Også er det jo Kimmen da. Han er jo superhelten min, nøff sedd.

Jeg er kjempe heldig, synes jeg. Jeg er kjempe stolt over vennene mine. Og det er en kjempefin følelse å ha. Da vet man at de vennene man har er gode venner. Gode, både som i nære og som i gode inni seg. Og det er alle mine venner! Og en skulle ikke tro det var mulig, men alle klarer å være gode på forskjellige måter. (det betyr at det hvertfall er 7 forskjellige typer god, og dèt er synes jeg er god nyhet! Og da synes jeg også at det er litt rart at det er krig i verden...)

Hmm, tror jeg skal oppsummere nå, før jeg blir for sentimental :P

Jeg er altså knusegla i dere allemann :) og jeg gleder meg til å se alle sammen til jul:) (Cecilie er en stor fis som må jobbe på nyttår!)