Julekveld i skogen

Det var julekveld i skogen fjernt fra verdens ståk og larm

lå en rødmalt liten stue heller fattigslig og arm

Og i stuen som var dekket av den hvite julesnø,

der lå gamlemor og gomlet på sitt siste stykke brød.

Gjennom sprukne frosne ruter tittet julestjerner inn

på de salte juletårer på den gamle gamles kinn

og ved gruen der det ulmet i den siste tyriflis

satt han gamlefar og drømte om en fordums julegris

bare armod var å spore på de gamles julebord.

All den julemat de eide var en muggen fleskesvor

Og i taket glødet lampen som en myklerisk rubin

der den brente deres siste dråper juleparafin

Alt som hørtes denne julekveld av julelyd og låt

var de gamles såre julehulk samt julesukk og gråt.

Over skogen ruget freden, kun en dompapp satt og svor

i et julenek som viste seg å vere fra i fjor.

Da med ett av domme bjellers klang blir julefreden brutt

De blir dommere og dommere men tier så til slutt

Og på stien opp til stuen høres glade juletrinn

Derpå dunker det på døren, det er noen som vil inn

Men det var nok ikke julenissen slik en skulle tro

Der i døren full av juleøl og julestemning sto

en person i pels, Amerika-koffert, briller og sigar

samt en juleklump i halsen mens han hvisket Mor og Far!

Det var eldstesønn i huset og familiens sorte får

Han som ingen hadde hørt fra på fir' og tyve år

Men nå sto han der og julesang en julemelodi

mens han åpnet julekofferten med julegaver i

Det var et juletre med julelys og julegrøt med fett

Og de gamle åt og koste seg og gråt en juleskvett

Og før omtalte juletårer silte gang på gang

da de begge to fikk nye sett med tenner i presang

Stillhet senket seg i stuen brutt av julerap og stønn

fra de juleglade gamle og den julesendte sønn

Men da fram på julebordet sattes juledram og røyk

gjorde gamlemor et hallingkasts6aring; sengehalmen føyk

Dog mens julenatten senker seg med trolldom og mystikk

over juleglede, julestas og juleromantikk

lar vi julesangen slutte, for de gamles julekveld

ble jo nettopp slik de ventet:

Det ble jul allikevel!

~Astow Ericson/Otto Nilsen~