:)

Javel folks, da var det vel på tide med en liten oppdatering?
for å si det som Gry - øvingslæreren min - sier jeg må formulere meg: det var ikke et spørsmål det var en konstantering.

Det har vel egentlig faktisk skjedd endel siden sist post, som til og med egentlig var mer et bilde enn en post, så mer skulle det vel egentlig ikke til?

Igjen, en konstantereing..

Jeg kan forresten ikke - før vi begynner - huske om denne bloggen er skrevet på dialekt eller bokmål? (jeg kan, med en viss skam si med sikkerhet at den ikke er skrevet på nynorsk) Derfor tar vi den på bokmål akkuart denne gangen. Eller kanskje det til og med blir litt blanding? Den som lever får se.

Jeg skal innrømme at akkurat nå er jeg en liten smule melankols her jeg sitter. Har nettopp hatt 3 fantastiske vidunderlige uker med Kim. Det har vært så utrolig herlig. Han har laget middag til meg hver dag og han er, som alle vet, en super kokk. Vi - som i jeg, frank og benny- spiste biff a la kimmi i går og kjøttet bokstavlig talt smeltet på tunga. Hvem trenger vel charles, jamie eller eivind når Kimmi er her? Uansett, grunnen til at jeg er melankolsk er at kimmi nå har reist hjem. Å for å sitere Frank; "det må ver hart å gå fra selskab av 3 te 0 på enn dag" ser man det, der sneik det seg jammen inn litt dialekt, gitt. Han hadde rett. Det er ganske hart. (Grunnen til at det var 3 var for at Benny crasha her denne helga, kjempe koselig!

Jeg går nå inn i siste praksis uka mi dette semesteret, og tar jeg ikke helt feil er det også siste uka på Voie skole. Det er litt leit. Kimmi og jeg var i markens på fredag hvor jeg gikk å sullet litt i mine egne tanker. Jeg la såvidt merke til to små gutter med hettegenser og lue som trikset på rullebrettene sine. Jeg tenkte hmm, de var flinke og brydde meg ikke mer om det før en liten gutt med akkurat maken lue, hettegenser og rullebrett kom etter meg da jeg gikk inn på Åhlens, smilte og sa "hei helena! :)" før han sprang ut til vennen sin igjen. Det blir litt vemodig å si hadet til dem selv om jeg bare har kjent dem i 4 uker. Men for noen herlige unger!

Praksis er kjempe moro. Øvingslæreren vår er en liten gammel dame som raker hele 160 cm over bakken, men jaggu vet hun å bruke kroppen sin for å få respekt. Til og med jeg som er 15 cm syntes hun så ut som en liten kjempe der hun sto med den røde leppestiften, de knallblå og grønne klærne, det grå håret i bob, brystet ut og ryggen rak. Klassen hun har hadde vært utfordrene å takle for hvem som helst men en liten lyd fra henne og du kan høre en knappenål falle i klasserommet. Men for noen herlige unger! :)