Dagen i dag begynte som en vanlig dag i slettheiven 58 ofte begynner. Alarmen på mobilen slo seg på ca kvart på 8 og nøyakig ett kvarter senere slo ipoden seg på - noe som forøvrig er en ny ting jeg har oppdaget at er mulig - og sakte men sikkert (kanskje litt for sagte enn sikkert er) våknet jeg fra min døsige søvn. Ca ti minutt senere - som er altfor sent - troset jeg kuldegradene i rommet, lot som jeg ikke enset doggen som kom når jeg pustet ut og dro meg selv inn på badet, som også var iskaldt. I dag rakk jeg å spise frokost, men det jeg ikke rakk var å pusse tennene.. Jeg liker ikke når det skjer.. kan strekke meg så langt som å si jeg hater det. Uansett. Safe and sound troppet jeg opp på skolen for å ta ett skippertak da jeg plutselig kom på at det var i dag jeg skulle til tannlgen. Tannlegen som, vel og merke, er kjempe koselig og snill og alt det der men som av en eller annen grunn alltid får meg til å føle meg som en nerveløs prøvedukke for tannlegeaspiranter. Etter å ha grublet litt over den rare tannlegen min kom jeg, med enda større skrekk, på at det var i dag jekselen min skulle trekkes. That's right. Den jekselen som ikke engang har fått se solens lys (dvs, den lå enda under tannkjøttet der det var godt og varmt, akkurat som jeg hadde gjort i dag morres). Og som en snakker om solen så skinner den, og samtaleemnet rundt lunsjbordet i dag peilet seg overraskende fort innpå det med tannleger, tannlegeskrekk, tanlege skrekkhistorier og ymse andre ting omhandelnde oral aktivitet. Klokken halv 1 tok jeg bussen til sentrum i god tid til å kjøpe enn tannkost, litt tannkrem og å pusse tennene, og ca klokken kvart over satt jeg i stolen for å få min unborn jeksel trukket.. (trekkt? arg! norsk grammatikk tuller med hodet mitt!). Jeg skal gå gjennom operasjonen (det var det det opplevtes som) steg for steg:
1. jeg sitter i stolen og har nettopp svelgt to, ganske store, ekstra sterke ibux "for å døyve smerten i kveld"
2. Bedøvelsesnålen settes og jeg begynner å skjønne hvorfor Cecilie nå har litt skrekk for akkurat dette. Ikke bare ble nålen satt, den ble også snurret rundt åg rundt inni leppa mi, og så sa det KNEKK og den ble skjøvet enda litt lenger inn (jeg måtte holde meg for ikke å se om den hadde gått gjennom og stakk ut på andre siden).
3. Prikkingen kommer, først i tunga ("de æh hejlt normaalt at du kjennor deh i tunga først" betrygger tannlegen meg om) så i leppa.
4. jeg venter di ekstra 10 safety-sekundene jeg pleier å bruke før jeg proklamerer at jeg nå også kjenner det i leppa.
5. Assistenten kommer inn, og arbeidet er i gang.
6. Først skjærer di av alt tannkjøttet som ligger over tannen, "oj, den slingsa dær tro æ det e best vi klipp-or"
7. Jeg hører en mange knirkelyder mens hodet mitt blir trykkt ned i - den overraskende myke - puta. Og, uten å si sikkert, begynner di å ta ut noe som ligner mange små tannbiter. skjønt Det kunne også ha vært mer tannkjøtt..
8. Assistenten kommer med spyttsugeren som jeg konsekvent ikke ser på fordi jeg ikke vil utsette meg selv for å se masse blod og gørr som egentlig skulle høre til i munnen min... Dette viser seg å være forgjeves da assistenten sier "oj, dær troor æh jammmen den tetta sæh te"
9. Jeg flincher litt i setet mitt hvorpa assistenten legger enn beroligende hånd på min og sier litt nonchalant til tannlegen "næmmen æ du færdig alt?"
10. noe som føltes som en evighet senere fåkk jeg en pose med piller og et skriv om hvordan en best forsikrer seg "god sårtilheling."
Nå sitter jeg her og ser ut som Marlon Brando på ene siden av ansiktet mitt tenker på når og hvordan jeg ble så pysete...
Hvis det også er en bør som følger med det å bli voksen melder jeg meg ut!
Dette e ufor huset mitt :)
Der e der eg springe fort som lynet kver morning :)
