Brynes svar på Mozart, Tiersen, Beethoven, you name it

Jeg kan, med en viss mengde stolthet, meddele at min beste kompis og trofaste følgesvenn på livets lange og smale vei nå er på vei mot stjernene og over. Jeg er litt som den stolte fugle mor som ser med et veldig stolt og muligvis et aldri så lite trist blikk på den lille fuglungen som for første gang tar sine vaklende vingeslag faretruende lavt over bakken. Den vil kanskje aldri mer trenge fuglemors assistanse til å klare seg her i verden - mest sannsynlig, men bare til å få gode råd på veien. Jeg prater selvsagt om pianoeleven som går på min veldig private pianoskole, ingen ringere enn - yup, you guessed it, Cecilie Louise Sæland Aasland. Jeg har prøvd å lært henne litt av grunn-kunnskapen man trenger for å kunne spille piano (noe som egentlig er mer enn jeg kan) og hun kan nå nær sagt alle besifringene og de fleste notene, både i høyre og venstre hånd, eller F og G nøkkel som vi som er litt mer proffesjonelle (jah særlig) liker å kalle det (tror jeg) Hvis du er Silje F, Torstein B eller noen andre som kan spille piano, bare ikke bry dere om alle (alle?) fagordene (faaagordene???) og diverse feilopplysninger om pianoets mystikk og mysterier som står her ;) Hvor var jeg, jo, vår alles kjære venn sitter nå ved pianoet i stuen vår og spiller noen ømtåelige og vakre toner fra filmen Amelie kompanjert med "ojojoj, nei det va feil" og "obsi obsi, åh, Helena, den der FÅR eg ikkje te, ann æ jo alt for lange mødlå fingrane!!!" og "Åhr nå glømte eg å luffta pedalen igjen!!" Hun er kjempe flink, hun har bare spilt i - til sammen - kanskje et halvt år, ikke det en gang, og allerede begir hun seg ut på fareturende stykker som "Valse d'amellie" fra Amelie og "Feather Theme" fra filmen Forest Gump. Hun mestrer allerde "Høstvisa" MYE bedre en meg og hun begynner å ta meg igjen på en del sanger! Det som gleder en selværklært pianolærer mest er å høre "ÅÅÅH, Helena hørr!!! nå klare eg det!!!" eller "åh gu, eg lige denne tonen så godt, gjer kje du åg?!". "Nå he eg komt meg igjønå heile den fusste delen" er også en av mine favoritter... Det er liksom litt som med Gud, han sitter og ser på oss her nede som prøver så godt vi kan å spille på den måten han har lært oss, mange ganger trykker vi på feil tangent men da kan vi bare løfte på tangenten og alt suset fra pianoet går bort. Så sjekker vi notene en gang til slik at vi er sikre på hva slags tangenter som skal trykkes ned og om det kanske var et kryss eller en b som skulle være der i stedet for, så spiller vi i vei, vi spiller en vakker ballade, eller en rytmisk boogie. Og jo mer vi spiller jo flinkere blir vi

Øvelse gjør mester!