En aha-opplevelse...

Akk, i siste dag som fri. I morgen åker det rett tilbake til skolebenkens lenker og med alt slit og kav som følger med. Denne posten kommer til å fortsette i samme patetiske klagende sytestil, så hvis du ellerede er deppa bør du ikke lese lenger...

Jada, som jeg sa, tilake til skolens mas og forventin om ansvarlighet, som om jeg ikke får nok av det hjemme... Det biter å være tenåring, de om sa at tenåringsperioden er den beste tiden av ditt liv er noen store overdrivere. Nei, den beste perioden av mitt liv var når jeg var en uansvarlig 5-åring uten forpliktelser eller mål i livet...
Men, på den annen side er jo livet mitt ganske bra da. Jeg er jo egentlig ekstremt lykkelig, sånn i det store og hele. Jeg har jo alt jeg trenger, jeg har en familie, venner, tak over hodet og alt det der. Jeg har jo ingen grunn til å sitte her å syte og klage over at jeg må på skolen i morgen, tvert i mot jeg burde juble, jeg mener her sitter jeg og klager min nød over at jeg får gratis utdannelse slik at jeg senere i livet kan få meg et respektabelt yrke og tjene penger til livets opphold, og senere kunne pensjonere meg og få penger for å gjøre ingeting. Livet er, som nevnt tidligere, lang mye bedre enn hva alternativet kunne vært. For hva er sannsynliheten for at akkurat jeg skulle bli født her i Norge, rangert et av de beste landene å bo i i hele verden mange år på rad? Jeg har aldri vært noen kløpper i rekning å sånn men jeg antar at sjangsen er som en dråpe i havet. Så, hva er konklusjonen på dette innlegget? Jo, at alle dere medsrebere-og-klagere, ta dere sammen, nyt livet, tenkt på alle velsignelsene dere har fått og lev livet lykkelig fra dag til dag!!!! Amen og farvell.